For meg handler det egentlig først og fremst om rentene. Jeg vet ikke engang om det finnes andre tilbydere akkurat nå. Jeg leter ikke, for jeg trenger ikke.
Dr. Mathias Krisam, medgründer, Mittiq
Ideen kom over et glass vin. En gang i løpet av kvelden, sammen med tidligere kolleger, dreide samtalen seg, som den så ofte gjør blant folk som har vært tett på et system som ikke fungerer i mange år, om hva som egentlig måtte til for at ting skulle endre seg.
Dr. Mathias Krisam hadde brukt det meste av et tiår på å gi råd til de lovpålagte helseforsikringskassene i Tyskland, Krankenkassen: han tok inn frustrasjonene deres, kartla innkjøpsrytmene og lærte nøyaktig hvorfor et apparat som skal ta vare på helsen til over 70 millioner mennesker, så konsekvent kommer til kort. Han var praktiserende rådgiver. Men der ved bordet tillot han seg å tenke som en gründer.
Samtalen endte ikke med et beskjedent forslag. Gruppen snakket om å grunnlegge en helt ny lovpålagt helseforsikringskasse, fra bunnen av, med moderne programvare, en annen kultur og et grunnleggende annerledes forhold mellom forsikrer, pasient og behandler. Krisam, som var utdannet lege før han gikk over til helserådgivning, kjente med en gang dragningen mot ideen. Faren hans, som var lærer, hadde en gang gitt ham et råd som skulle endre karrieren hans: ikke jag etter penger. Finn et mål du kan se for deg å stå opp for, hver eneste morgen, de neste ti årene.
«Det rådet har fulgt meg», sier Krisam. «Og der jeg satt den kvelden, fikk ideen endelig en form.» Den nye kassen ble aldri noe av. Men veien den satte ham på, førte til noe mer varig, og etter hvert til en medgründer som skulle vise seg uunnværlig for å gjøre det til virkelighet.
Legen som aldri fant klinikken
Krisams karriere har aldri fulgt den åpenbare veien. Etter medisinstudiet (en mangeårig prosess som ga ham dyp innsikt i klinisk virkelighet, pasientenes behov og hvordan behandling fungerer) praktiserte han aldri på sykehus. I stedet gikk han over til helserådgivning, tiltrukket av muligheten til å jobbe på systemnivå i stedet for med enkeltpersoner.
«Jeg forsto hva pasientene trengte og hvilke sykdommer de hadde», forklarer han. «Men jeg forsto også hvordan leger jobber, hvordan sykehus fungerer og hvordan legemiddelselskaper opererer. Å stå i skjæringspunktet mellom alt dette viste seg å være der jeg kunne bidra mest.»
Han har også en doktorgrad, der han forsket på sammenhengen mellom sosiale faktorer og helseutfall. Den tok han bevisst, etter å ha sett i årevis det forskningslitteraturen viser tydelig: helseutfall følger sosiale skillelinjer med ubehagelig presisjon. Fattigere befolkningsgrupper blir syke tidligere, finner fram i systemet dårligere og gir behandlerne en uforholdsmessig stor administrativ byrde, ikke fordi noen vil det, men fordi systemet aldri fullt ut ble utformet med dem i tankene.
Den innsikten preger i det stille alt Mittiq bygger i dag.
Å grunnlegge nittitre selskaper på én gang
Ideen om en Neugründung, å bygge en ny Krankenkasse fra bunnen av, møtte en hard institusjonell virkelighet. Ingen lovpålagt helseforsikringskasse var blitt opprettet i Tyskland på over tjue år, og hundrevis var lagt ned. Krisam undersøkte likevel saken, oppdaget at den regulatoriske veien fortsatt fantes for selskaper med minst 5 000 ansatte som medlemsgrunnlag, og satte opp en liste over rundt hundre tyske selskaper som oppfylte kravet.
Ett av dem viste seriøs interesse, men ga så straks et konkurrerende rådgivningsselskap i oppdrag å vurdere forslaget, og Krisam ble satt på sidelinjen i sin egen idé. Han trakk seg. Men å trekke seg var ikke det samme som å gi opp. Ikke lenge etter fikk han det satt i et nytt lys: du prøver ikke å grunnlegge én ny kasse. Du grunnlegger 93, hvis du kan få med deg alle de eksisterende. Det nye perspektivet endret alt.
I stedet for bare å klage prøver jeg å gjøre frustrasjon om til noe konstruktivt. Noe finnes ikke ennå, eller fungerer ikke godt nok, og da blir spørsmålet: hvordan bygger vi det faktisk?
Dr. Mathias Krisam, medgründer, Mittiq
Han grunnla Mittiq sammen med Alexander Seidmann, som har bakgrunn fra programvare og prosessoptimalisering. De to møttes første gang på et frilansprosjekt og fant gjennom det første samarbeidet grunnlaget for en god arbeidsdynamikk. I september 2025 ble den dynamikken et selskap, og et ekte partnerskap.
«Mathias kjenner utfordringene i GKV-sektoren bedre enn kundene våre noen ganger gjør», sier Seidmann. «Jeg kommer fra programvaresiden: jeg oversetter brukernes problemer til faktiske produktkrav og bygger arkitekturen som gjør løsningene virkelig brukbare. Vi møtes på midten.»
To gründere, ett språk
Balansen mellom Krisam og Seidmann stikker dypere enn en arbeidsdeling. Krisam beskriver seg selv som den mest følelsesdrevne av de to, raskere til begeistring, raskere til frustrasjon, og innrømmer at han av og til trykker for hardt på gasspedalen. Seidmann setter opp rekkverket.
«Alexander har fortalt meg hva han setter mest pris på i samarbeidet vårt», sier Krisam. «Nemlig at jeg klarer å omsette den følelsesmessige drivkraften til handling på en konstruktiv måte.»
Fra Seidmanns side er beskrivelsen utfyllende, men annerledes. «Mathias er den som stormer fremover. Han har en sterk følelse av at problemene vi løser, haster. Jeg passer på det lange perspektivet: at vi ikke sprer innsatsen, ikke binder oss til noe som ikke passer det store bildet, holder en tydelig linje i programvaren og gjør reelle fremskritt mot product-market fit. Mathias trykker på gassen. Jeg holder rekkverket på plass. Og den balansen fungerer bemerkelsesverdig godt.»
Denne filosofien preger direkte hvordan de to møter kundene. I GKV-sektoren (der AI er blitt en besettelse og alle vil ha en strategi, en workshop, en modell) har Mittiq bevisst valgt å jobbe motsatt vei. Forstå problemet først. Kom frem til løsningen først når problemet virkelig er klart.
Et nylig oppdrag illustrerer prinsippet. Krankenkassen styrer ofte sine Selektivverträge, selektive avtaler med bestemte behandlere, i tungvinte regneark. Når en rådgiver skal veilede et medlem i en telefonsamtale, faller valget på avtalen hun eller han husker, ikke den som ligger gjemt i en rad i et regneark. Mittiq kartla problemet nøyaktig og utviklet deretter en programvareløsning som gjorde avtaleinformasjonen tilgjengelig i øyeblikket. Først da så de hvor AI naturlig kunne spille en rolle. «Vi startet med problemet, den vanskelige håndteringen av avtaler, og kom først senere frem til en løsning som delvis bruker AI, men som også rett og slett er god programvaredesign», sier Seidmann. «Den rekkefølgen betyr mer enn folk tror. Særlig nå, når alle vil hoppe rett til den nyeste modellen.»
I GKV-sektoren og i store organisasjoner vil alle hoppe rett til løsninger, særlig nå med AI. Det er en enorm trend. Men i arbeidet vårt legger vi hypen helt til side og konsentrerer oss om problemet. Vi regner bare noe som en suksess når det faktisk er løst, ikke før.
Alexander Seidmann, medgründer, Mittiq
Teamet består nå av seks personer, spredt mellom Berlin, Mainz, Hannover, Bayern og Leipzig. Det finnes ikke noe hovedkontor. Selskapet drives via Slack, daglige samtaler mellom de to medgründerne og et virtuelt arbeidsområde som heter Gather, et programvaremiljø utformet som et dataspill, med egne skrivebord, et kjøkken, et møterom, en sone for avslapning og en gongong som alle kan slå på når et prosjekt er levert.
«Gather ligger et sted mellom et fysisk kontor og fullt fjernarbeid», forklarer Seidmann. «Du beveger deg rundt som en avatar. Alle har en nærhetsradius. Hvis noen i nærheten snakker, hører du det svakt, kan avgjøre om det er relevant, og bli med i samtalen. Det erstatter ikke å være i samme rom. Men det er nærmere enn noe annet vi har funnet.» Teamet har brukt det i nesten to og et halvt år. Ingen vil slutte.
Alle utviklerne i teamet er seniorer. Ingen trenger å ledes. Krisam og Seidmann tar så mye av arbeidet med interessenter som de kan, slik at de som bygger produktene, ganske enkelt kan bygge. Hvert produkt eies av maks to personer. Ansvar er etter Krisams syn ikke en ledelsesfilosofi. Det er et designvalg.
Tre hundre milliarder grunner
Tyskland bruker et sted mellom 300 og 400 milliarder euro i året på helse. Administrative kostnader (IT, ansatte, eksterne leverandører) utgjør rundt fire til fem prosent av det beløpet. Resten er klinisk: sykehus, legemidler, oppfølging og rehabilitering. Krisam har studert disse tallene nøye. Konklusjonen hans er at jakten på administrativ effektivitet, selv om den er verdifull, overser den større spaken.
«Hvis noen med en kronisk sykdom får bedre støtte fra forsikreren sin (blir henvist til riktig program, får det mer kostnadseffektive likeverdige legemiddelet, unngår unødvendige sykehusinnleggelser), er besparelsene ikke marginale. De er strukturelle», sier han.
Mittiq har allerede et produkt på dette området: programvare som hjelper Krankenkassen å aktivt veilede medlemmer mot mer egnede behandlingstilbud. De første resultatene tyder på at det virker både for helseutfall og for driften. Tre produkter er i aktiv bruk i dag, og flere er på vei. Et nylig bransjewebinar trakk over hundre påmeldte deltakere og, enda mer talende, holdt de fleste av dem engasjert helt til slutten, med kunder som presenterte sine egne resultater fra praksis.
Den lengre visjonen strekker seg enda lenger. En fremtid der hele pasientens reise gjennom helsevesenet går gjennom ett samlet grensesnitt. Krisam vet at det er ambisiøst. Han vet også at Tyskland, som bruker mye på helse og får omtrent gjennomsnittlige resultater tilbake, har god nok grunn til å prøve.
Vi bruker enorme summer og får gjennomsnittlige resultater. Gapet mellom det vi investerer og det vi får, det er der jeg vil jobbe.
Dr. Mathias Krisam, medgründer, Mittiq
Seidmann ser like nøkternt på systemet. Det som fortsatt overrasker ham, også nå, er ikke selve reglene, men den enorme mengden diskusjon rundt dem: workshopene, avstemmingsmøtene og koordineringssamtalene som fyller kalenderne mens de faktiske løsningene venter. «Det er mange bremser i systemet», sier han. «Men det finnes også kunder som virkelig vil fremover. Og det er dem vi bygger for.»
Det viktigste er tilbakemeldinger som faktisk handler om problemet: om det vi bygger, virkelig forbedrer arbeidsdagen til en ansatt i en helseforsikringskasse eller ikke. Det er det som holder deg tett på pulsen i problemet og lar deg justere, i stedet for bare å samle høflige komplimenter.
Alexander Seidmann, medgründer, Mittiq
Krisam påstår ikke at han gjør det bedre enn andre. Han gjør det rett og slett, med hans egne ord, innenfor sin radius. Bygger tingen. Med verktøyene de har. For alle 93.
Fra renter til fullverdige banktjenester for transaksjonene
Da Krisam grunnla holdingselskapet sitt CUSA, møtte han et problem mange gründere kjenner: Hausbank-en hans ga null prosent rente, og det viste seg overraskende vanskelig å finne en konto som ga meningsfull avkastning for et ungt selskap.
Det var utrolig vanskelig å finne en tilbyder som ga rente på en innskuddskonto for bedrifter, særlig for yngre selskaper.
Dr. Mathias Krisam, medgründer, Mittiq
Svaret kom via LinkedIn: et selskap som het Pile, som tilbød akkurat det banken hans ikke gjorde. Pile ble senere kjøpt opp av Vivid. Krisam ble værende, og forholdet vokste. I dag kjører holdingselskapet hans, CUSA, alle sine finansielle transaksjoner gjennom Vivid. «Holdingselskapet mitt, CUSA, gjør faktisk alle finansielle transaksjoner gjennom Vivid. Og det var slik jeg havnet der», sier han. Mittiq har ennå ikke en egen Vivid-konto (kontantstrømmene i en tidlig fase er fortsatt begrensede), men neste steg er allerede lagt: når volumet vokser, følger Mittiq etter.
For meg handler det egentlig først og fremst om rentene. Jeg vet ikke engang om det finnes andre tilbydere akkurat nå. Jeg leter ikke, for jeg trenger ikke.
Dr. Mathias Krisam, medgründer, Mittiq
Krisam har ingen klager å snakke om. «Ærlig talt, ingen problemer. Jeg er fornøyd.»
